FALUN 2015     
Find more about Weather in Falun, SN
Hit Counter  
 
ERINDRINGER FRA FALUN VM 2015

18 - 23. FEBRUAR

Så var endelig ventetiden over. Etter 2 lange år, var det igjen duket for verden beste   ski supportere å vise verden ekte ski glede. Saltnes Turn & Beksøm var igjen klare med en tropp på 38 mann, i alderen 43-70 år.

Som tradisjons tro var det oppmøte i lokalet onsdag morgen kl.5.00. Da hadde allerede kokkelaget arbeidet med skikkelig frokost! Egg, bacon og spruddlevann. Det er frokost som bør inntas før soloppgang. Etter at alle hadde fått i seg frokostvenninga, var det bare å ta plass i bussen til Tommy. Tommy hos Veddinge Buss hadde kommet på tirsdag kveld, så bussen var som vanlig fylt til taket i både buss og henger. Alt nødvendig og unødvendig utstyr var med! Hvor mange tonn strides de lærde om! Under frokosten fikk vi også besøk av et lite Lykketroll fra NRK. Han fikk stilt spørsmål til presidenten og til nr.34. Det var vel i prinsippet alt han fikk sagt, resten av tiden måtte han bruke til å lytte. Han traff vel mulig de 2 mest prekesalige i hele lokalet. Dette resulterte i en ekstra sending om turen. Det gikk faktisk så langt, at lykketrollet holdt på å bli med som blindpassasjer på bussen til Falun. Men en observant deltager fikk varslet Tommy om blindpassasjeren, og vi fikk satt han igjen i Saltnes. Turen var startet, og når det nærmet seg Ørje meldte røyksuget seg hos enkelte. Samtidig var det flere som hadde gulsot lignende øyne. Mulig det var væske balansen som hadde steget i overkant høyt. Uansett var det en flott gjeng som sto oppstilt i snøfonna litt i Sverige. Samtidig det flere som kjente suget etter fast føde igjen dukket opp. Heldigvis hadde kokkelaget laget i stand en fantastisk god niste som inneholdt masse godt. Der var det Isfjord laks, reker fra Engelsviken canning, stekt Priorkylling, potetsalat fra Salatmestern og mye mye mer. Etter en slik kraftkost, var de aller fleste igjen klare for restreisen mot Falun. Vel innpå bussen var det utdeling av utmerkelser til enkelte. Nr 32 og 34 fikk en kjekk skinnholder med en kniv og litt førstehjelpsdrikke, for den jobben de hadde gjort i forberedelsene til mesterskapet. I tillegg var det en Hangaround ved navn Ole Bertheussen som hadde bestilt seg en litta skinnlommelærke. det Ole ikke visste var at den lærkæ var på 1,5 liter. Litt for stor for belte, derfor levert med skulderstropp. Han skal jo tross alt påse at en Beksøm ikke står med tomme glass….. Etter hvert dukket nå Falun opp i horisonten, og vi fant frem til det som skulle bli vår camp de nærmeste dagene. Det som var litt læit, vat at noen hedde glemt å sette opp skilt på plassen denne dagen, så noen svensker hadde derfor brukt plassen til parkering… Syn for dem. Men vi så ikke det som no problem! Vi satte telt, og fikk fyr i bålet…. Etter hvert som dagen gikk kom de rettmessige eierne av bilene. Med litt dirigering fra oss, fikk vi geleidet de ut på veien og bort fra vår leir. Etter 1 time, hadde elle fått opp teltene og det var fyr i ovnene. Og jammen hadde ikke alle rullet ut soveposer og senger var på plass. Vi hadde også bestilt 6 m3 bjørkeved som vi fikk levert i leiren. Det var fra en svenske, som måtte ha 1 kasse med norsk øl som betaling for transporten. Det ordnet vi selvfølgelig. Svensken var fornøyd .

En gammel bekjent av oss, Dole som

driver Veddinge buss hadde også tatt turen til Falun for å være sammen med oss noen dager. Han hadde også tatt på seg oppdraget å bringe flytende væske som noen hadde vært å handlet i Tyskland før VM. Han hadde fylt en hestehenger, med alt som var av godsaker. Takk for hjelpen DOLE…

Etter hvert var det å ta en tur ned til sentrum for å finne oss en stam pub. Det gjorde vi enkelt, vi hadde så klart gjort en grundig reusch, så Bishops Arms var utsett som stampub. Fra den var det kort vei fra ja Vi Elsker Plassen, Eller sermoniplassen som svenskene ville ha det til at den het.

Torsdag morgen, og første øvelsesdag… Alle var tidlig oppe… Eller sent i seng om du vil.. vi hadde blitt lovet at det skulle være gode muligheter for å få tømmt ryggen til morran i varme omgivelser, i tillegg skulle det gå å få spylæ av seg noe av bjørkerøken… Alt gikk helt suverent…Og med litt beksøm punt på do (kongebilde av Harald og Sonja og Elg i solnedgang), var det bare å nyte øyeblikket. Når jobben var gjort på rammæ, var det vare å få dratt på seg hamsen igjen, for på utsiden av dassen satt en rekke så langt som et år å venta på sin tur. Fordelen med så lang kø, var at du alltid hadde noen å preke med, eller lytte på om du vil…

Når det var gjort for de fleste, var det bare å gjøre klart for vår tradisjonsrike innmarsj på stadion. Fane og flagg ble funnet fram, og trommegruppa spente på seg redskapen. Taktfast rettet vi blikket og gangen mot hovedinngangen. Når vi nærmet oss, sperret nok de aller fleste opp øynene…. hvem var det som kom med dette levenet, kubjeller, trommer, trompet og taktfaste heiarop, HEIA NORGE, HEIA NORGE OLE OLE OLE osv. når vi nærmet oss inngangen tenkte vi å teste hvordan inngangen fungerte i Sverige…den fungerte slik Beksømen vil at den skal virke. Vi gikk så klart på utsiden, og våre svenske venner vaktene, sjekket verket ryggsekker eller noe annet. Alle rett inn…. Etter en runde rundt der inne fant vi oss en plass på tribunen…Vel inne var ikke publikum og tv stasjoner seine med å legge merke til oss. Både NRK, SVT og Sat 1 fra Tyskland måtte innom. Beksøm nr.11 tok seg av de Tyske tv stasjonene. NRK og SVT havnet i en enveis samtale med nr.34. De andre fant seg en god plass, og fant frem rikelig med riktig kælleniste. (Ansjos, pepperlaks og røykelaks) Publikum rundt oss fikk også selvfølgelig rikelig med smaksprøver… Selv våre svenske venner i SVT og Polisen spiste og kosa seg med norske fiskeprodukter. Dog var de ytterst forsiktige med årets versjon av Krathebekkken Linje. (Kanskje lurt, så lenge de var i tjeneste!). Så klart gikk løpene som planlagt. Ingen tyvstartet, og Marit og Petter tok sine første gullmedaljer. Vist nok var det en og annen svenske som yppet seg, men Marit og Petter hadde flere gir så klart. Etter å hørt Ja Vi Elsker for første gang, pakket vi sammen restene av medbragt, og LISSA ryddet med seg resten i søppelsekker ut fra stadion. Lissa ble forresten bestevenn med de som samlet sammen søppel på stadion. De fikset både tipp plass og tomsekker etter hvert. På veien ut måtte vi så klart innom ølteltet, med flagg og trommer i tillegg til triangel, og 40-50 andre gullfeirende Beksømer. Teltet ble så klart erobret, men den svenske dørvakta, tok beslag i Krathebekken flaskene som triankelsolist, og nummer 33 hadde med som niste til trommegruppa. Beslaget var nok planlagt til det minste fra svensken, når vi skulle ut hadde suggen slått det ut sa han. ( Men i virkeligheten hadde han nok solgt det? Jævla dust). Vel nede i leiren igjen var det på tide med litt fast føde, før turen gikk til byen for premieutdeling. Falun var fylt med festglade nordmenn, og noen svensker. Vi besøkte først vår venner på Bishops Arms, der var flere norsker allerede på plass. Når vi så hadde fått hekta på ho Marit og han Petter gullet, var det igjen tid for en liten markering, før ferden gikk tilbake i leiren. Der var noen godt i gang med kveldsmaten, selv om klokka nærma seg 3.00. akkurat seint nok, til at vi blei sultne til frokost

På fredagen var det konkurransefri for utøverne. De hadde jo gått et skirenn på torsdag…. Men vi hadde ikke tid til noe fri dag. Vi hadde bedt inn til Åpen Norsk Dag fra kl.14.00. Litt spente var vi på hvor mange som ville legge turen ned til oss på en fridag. Men vi var jo i Sverige, og mat og drikke var gratis, så noen svensker så vi for oss tok turen. Kokkelaget med Bjarne i spissen, koka og ordna. Og i baccalogryta til Ludvigsen sto golukta til værs…Barguttæne Ørnulf og Roy fiksa den etter hvert så tradisjonsrike snøbaren… Flott ble den… Og resten jobba med bæring av ved, og dro frem alt som var av gode matvarere som var blitt gitt av våre kjære sponsorer. Vi fikk også satt lyd til vår kjære bedbragte svenske trubadur, for øvrig samme mann som trubaderte på Skogen Hus, når vi besøkte Tommy der nede. Når klokken etter hvert passerte 14.00 tøt det inn besøkende jamt og trutt. Å jammen dukket ikke Petter sin svenske Polisvenn også opp. Han hadde tatt med seg noen svenske Polis jakkemerker, som Petter hadde får mast seg til. Polisen var lur nok, til å ikke diskutere med en Bergenser, da ville han hatt bergensdialekt på hjernen resten av livet…. På medisinspråket kalles for øvrig det for : TINITUS BERGENSUS. ( Et helvete med andre ord!). Så klart fikk alle de i underkant av 1000 besøkende høre vår egen Beksømsang og VM sang, fremført på plassen foran scenen av alle Beksømer. Alle var med på refrenget, og ved en nærmere titt var det ikke få personer som syntes dette øyeblikket var i sterkeste laget. Tårer rant som fosser ned over kjakane på flere av tilskuerne. Faktisk så mye at Rolf William og Nils Espen måtte lage grøft for å lede vannet bort fra telta…Litt uvisst om dette bare skyltes alsangen… Da vi skulle til å starte vårt tradisjonsrike K4 renn, kom den så berømte falun vinden inn i bakken. Rennleder nr.30 måtte da ha et kort juryemøte med presidenten og resten av hoppkomiteen. Etter 2 minutter kom beskjeden vi fryktet. Rennet blei avlyst, på bakgrunn av hoppernes sikkerhet. Når etter hvert mørket kom sigende på fortsatt festen, faktisk helt frem til over kl.2.00. I tradisjonstro hadde vår kjære Berg, Edruvakta klart å snubble i noen teltplugger…merkelig i grunn, han som er så lett på foten. Det resulterte ikke i sykehus denne turen, men et og annet ribbein hadde nok fått seg en trøkk. Men Berg klaget ikke, han visste hvor medisinen var. Kanonmann Holmen fikk dratt av noen saftige slutter iløpet av kvelden, og vi er ikke forundra om en og annen svenske hadde ei lita teskje bløtt i skrevet når dem kom hjem denne kvelden. Tidligere på kvelden hadde vår kjære uteligger venn også tatt turen innom Sverige, og han fikk selvfølgelig bo hos oss igjen. Dette var vel 3 VM han besøkte oss. Fortsatt hadde han det noen vil kalle for skjegg i ansiktet, men i virkeligheten er det bortdonerte kjønnshår fra en herregynekologiskavdeling privatklinikk i Bratislava. Sprekt var det ikke, men sikkert varmt.

Neste dag var det igjen klart for innmarsj og ny øvelsesdag. Det var duket for 30km men med skibytte, og 15Km for kvinner med skibytte. De norske herrene hadde bestemt seg for å gi resten av verden ev fair sjanse, så de hadde valgt å smøre skia i blinde. Det fungerte bra, Didrik Tønseth ble beste norske, men for damene hadde Therese og Astrid virkelig truffet med smøringen. Litt morra for søta bror var det jo at Kalla fikk bronse medaljen. På vei ut fikk vi også med oss enda en gullmedalje, da de norske hopperne gjorde som det står i VM sangen til Beksømen «Hopper bakken ned». Ja Vi Elsker runget på nytt over Lugnet, etter taktfaste rop Heia Norge, Heia Norge OLE OLE OLE. Beksømtroppen ble også denne dagen tatt godt i mot på stadion, og veien ut var vi igjen innom våre svenske venner i øl teltet. Men nå hadde vi ikke med oss Krathebekken til dørvakta. En dag holder med sponsorvarer til han! Og på kvelden hadde vi booket plasser i det megastore partyteltet i sentrum av Falun. Der var det smekk fult utover kvelden. Under en liten forfriskningsrunde i baren med nr. 32 og 34 snubblet vi over en godt påseilet Normann, som sto å støtta et bord ved baren…. Ikke kjente vi han, og ikke han oss… Men vi tok oss tid til å veksle noen ord med mannen. Han hadde flott antrekk, ganske likt det resten av den norske VM troppen hadde, men det var ikke Petter´n som

hadde kledd seg ut. Nei, det var smørern til Therese Johaug som var ute og feiret gullet til Therese. Når vi så øya hans, kunne det se ut som om han hadde stått i smørebussen og kokt døm i en blanding av rødtklister, parrafinvoks, krathebekken og rakfisk. Men han var lykkelig over at Norge også denne dagen hadde snappet med seg GULL. Vi fikk etter hvert tatt et bilde av han, og han smilte å lo. Når vi etter hvert fikk tatt turen innom Bishops Arms, og nr.34 sammen med Britt ( Slusemus) hadde fått sunget noen Gospel låter i den åpne heisen mellom 1 og 2 etg, med god hjelp fra de andre på puben, var det igjen tid for å vende nesa mot leiren, og kveldsmaten. Klokka var på vei til å bli 3.00. Når vi stor der å veta på en pengebil, kom det bort et par guttevælpær som hadde besøkt oss på den åpne dagen, dagen før. De ville takke så mye for alt de hadde fått av oss. Som takk ville de spandere taxi hjem for oss som var igjen. Så omsider kom et hvitt lekkert glis av en limmo, med blå horelys på utsiden. I hælvet…. inni var det minst like sprek, og jubelen sto i taket. Inni var den så stor at en kunne i prinsippet ha dansa jenka rundt stolene…Men siden ingen av oss kunne jenka, så ga vi faen i det, og satt oss ned å jugde litt isteden. Det er noe vi alle kan…noen bedre en andre men……. kveldsmaten besto av litt av hvert med dertil god drikke…( Regner vi med!)

Neste morgen var det klart for lagsprint for damer og menn. Så klart var det igjen duket for norsk gull i begge klasser. Og det blei det som kjent. Petter latterligjorde svenskene som nesten kom 1 minutt bak, for damene gjorde Maiken og Ingvild kort prosess med Ingemarsdotter og Nilsson på plassene bak. Perfekt avslutning på det som var vår siste hele dag i Falun 2015. Igjen så skulle vår stolte nasjonalsang synges med gråkvælt stemme på store torget i Falun. Vi fikk også den siste dagen se at FIS kom bærende med noen som lignet på Paven Johannes Paul den 2, og Titten Tei i bobblejakke og topplue. Det er FIS sin egen direktørdukke Joan Franco Caspar. Når han etter hvert forlat scenen, var det på tide å gå å ta forvell med våre venner på Bishops Arms. Vi gjorde et siste tappert forsøk på å tømme baren, samtidig med at det ble delt ut en bra venning med fingermat fra Isfjord.. Etter hvert kom natta sigende på, og igjen var det duket for kveldsmat for siste gang. (Klokka var jo bare 3.00) Denne gangen vartet kokken Bjarne opp med gratinerte poteter, kyllingfilet og salat. Til å drikke blei det en krathebekken linje og øl. Når det siste måltidet var over, og alle hadde sagt sitt krøp vi til køys kl.5. Oppvasken lot vi stå til morran. Når det etter hvert blei lyst, var alle i gang med nedrigg. Telta gigg ned i en fei, og bus og henger fyltes igjen opp. Vår venn med donerte kjønnshår i trynet, fikk sammen med sin kompis litt å spise og drikke på som takk for hjelpen. Etter en liten opptelling av varer, kunne vi for 10 VM på rad feire at vi hadde med nok mat, og nok drikke. Phuuu heldig vis…

Før Tommy lesset oss inn i bussen var det i tradisjonstru samling for siste gang rundt leirbålet, og felles allsang av «Ja Vi Elsker»!!!! Også denne gangen besto koret av enkelte gråkvalte røster, og tårevåte øyer. Når Tommy fikk lukket bussdøra , og vi fikk startet på reisen hjem mot Norge kom drittværet over Falun…

Saltnes Turn & Beksøm sitt oppdrag for ski VM I Falun 2015 var fullført og bestått med bravur igjen.

Hilsen Nr.34

 

 

SALTNES TURN OG BEKSØM -  post(att)beksom.com   - RÅDE KOMMUNE - NORWAY